frk ofte arntsen

så var hverdagen i gang igjen. jeg har lissom ikke roet meg etter påske før nå, og i morra bærer det på tur igjen. da er det skoletur til berlin og praha. gleder meg til praha!

av store begivenheter i det siste kan jeg jo si at jeg nå endelig er blitt 18 år. på tide mener nå jeg, har venta en stund på det ja. har ikke merka så mange forandringer enda, men de kommer nok. for det er jo tross alt ganske bra å være 18 år, er det ikke....? ;)

ikke det at jeg føler meg så altfor stor, for jeg er jo ikke det. jeg er sånn midt i mellom, og det vil jeg nok kanskje alltid føle meg som. i noen sammenhenger er jeg den eldre og modne, i alle fall helt til de møter meg en sen kveld etter lite søvn. i andre sammenhenger (de fleste kanskje..) er jeg den lille jenta som må tas hensyn til, det kan være hyggelig det, men jeg er jo ikke så liten! og kan jo passe meg selv, som oftest.. det er greit å være minst inni mellom også, mange fordeler å hente der. ;)


huff... nå gikk det plutselig opp for meg at jeg er blitt 18 år!
det er jo det jeg har hatt lyst til å bli sååååå lenge, og nå er jeg det.
shit... livet går for fort!
godt det ikke var 20 jeg ble, for det er gammelt det.. ;)

Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
Nå skaper jeg noe nytt.
Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ødemarken
og stier i ørkenen.
jes 43:18-19

Jeg merker det, Gud skaper noe nytt i meg nå. Det har vært en lang prosses, langt i fra en god prosses. Gud har jobbet hardt med meg det siste året, vist meg ting jeg ikke ville se og lært meg ting på den tunge måten. Det har vært vanskelig, men underveis har jeg alltid hatt en visshet om at jeg ikke var alene. Jeg har vært sint, sur, lei meg, slem, frekk og vanskelig mot Gud og andre, men på tross av dette har jeg alltid kunne føle hans kjærlighet, at han løftet meg opp og lot meg gråte ut i armene hans. Jeg har aldri følt meg så langt borte fra han, og jeg har aldri følt meg så nær han.

Han så meg igjenom det og nå står jeg sterkere her. det har gjort vondt å komme hit, men jeg har alltid visst at en gang kom det til å bli bra. Han skaper noe nytt, det spirer allerede frem står det i jesaja. det traff meg. Det skal mye hardt arbeid til for å lage vei i ødemark og stier i ørkenen. Det som har vært har vært, det skal få ligge i fred. Nå er det vår og da blir alt nytt, og i år betyr det mer enn før for meg. Jeg vet at livet aldri blir en dans på roser, at Gud aldri vil bli ferdig med å jobbe med meg, men nå kan jeg møte livet på nytt. Jeg møte livet på en ny måte, han skaper noe nytt og det spirer allerede. For en glede, jeg kan leve og vite at jeg spirer, at jeg ikke har sett det som skal sees, og er langt fra ferdig med mitt. Jeg kan møte utfordringer på en ny måte, med nytt mot.

Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?

halv sju torsdags morgen ringte telefonen min, det var mamma. sas streika så flyet mitt ville nok ikke gå. jeg gråt mine bitre prinsesse tårer, men streiken var kommet for å bli. så i stedet for å ta bussen til kjevik dro jeg i rettning oslo. herfra skulle jeg ta tog hele veien til bodø, 17 timer på tog. jeg var klamret meg til håpet om at noe skulle skje slik at jeg slapp, men neida, det var ingen vei utenom. her kommer små glimt fra min strabasiøse reise:

- først satt jeg meg ganske langt bak i bussen, men det var en gammel buss så det trakk fra taket. jeg hutra og frøys, og måtte veldig på do. men doen var ikke på sin vante plass, så først ved slutten av reisen oppdaget jeg den: helt bakerst i bussen.

- i oslo putta jeg 10 kr for mye i oppbevaringsboksen, så bagasjen min kunne stå lengre enn et døgn. mye vits når det bare var snakk om ett par timer.

- på vei opp karl johan traff jeg min kjære onkel jørund, han inviterte meg på lunsj hvor jeg traff min fetter hallgeir også. min fetter hallgeir er aktiv i sosialistisk studentforbund eller no sånt, så der satt vi og diskuterte politikk, uten å egentlig diskutere politikk hvis du skjønner.

- etter dette ville jeg besøke mine meningsfeller i øvre slottsgate. på kontoret var julian, silje, inger lise, tore og john inge. manglet vel bare kjell ingolf så var alle de nesten boende på kontoret samlet. der ble det jobbet hardt og effektiv, diskutert litt politikk og sånt. så klarte julian og presse ting han ikke skulle vite ut av meg, så da har han mer enn han burde på meg en stund fremover.

- på toget havnet jeg midt i all trafikken av folk, på et lite sete. her druknet jeg i en bok julian hadde lånt meg, Ona fyr av Ingebrigt Steen Jensen. En bok om hvordan lykkes i ditt arbeid samtidig som det er morsomt. kjempe interessant bok som jeg enda koser meg med.

- på natttoget havnet jeg på siden av et gammelt ektepar, på alle måter. de diskuterte i ett sett, hun pessimist til tusen og han evig optimist. jeg lo godt inni meg der jeg satt. fram og tilbake, hun kom med en spydig kommentar og han svarte "neida, det kommer nok til å gå bra det..bare vent å se". så kom det en kjempe søt og livlig jente med skikkelig nordnorsk sjarm og satt seg ned med dem. hun og mannen kom godt overns i alle fall. der etter kom det en "wannabe gother" og satt seg ved siden av henne igjen. hun hadde sorte klær, nemi blad og noen rare ulltrå dreads i håret. jeg måtte le litt mer, for en forsamling!

- vel fremme i bodø, etter en lang natt rett opp og ned på toget, fikk jeg låne leilgheten til onkel per. det var fantastisk deilig! i halv 12 tiden bar det til byen og frisøren. frisøren min het mads leo og var nok ikke så veldig interessert i meg på sånn gutt-jente måten. men han var kjempe skjønn og så snill. var nesten sånn at jeg fikk lyst til å bli bestevenninne med han, men var ikke så mye vi rakk over og knyttet derfor ikke evige bånd. men han klipte meg fin på håret da.

- den siste etappen ble med helikopter. igjen måtte jeg le inni meg, for vi har fått nytt helikopter. det føles som å gå ett skritt tilbake, vi satt mot hverandre på veldig små seter. det var knøtt lite, men har visst veldig bra motor da. vi har til og med fått vår egen sikkerhets video, med bilder fra værøy på.

- vel hjemme var det å hvie i seg mat og skyndte seg på kiosken, for kristian skulle nemlig jobbe med fisk han. alt er so normalt her, og godt er det...