frk ofte arntsen

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik som alt det dere ber Faderen om i mitt navn, skal Han gi dere.
Johannes 15:16

Dette bibelverset sier mye. Mye om det viktigste. Se på den første setningen: dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere. Jesus sier her at han har utvalgt oss, vi har ikke utvalgt han. Han har utvalgt oss til å gå ut å bære frukt. Altså det er ingenting vi har gjort for å bære frukt selv. Vi kan ikke gjøre noe som får Han til å velge oss, vi er allerede utvalgt av han. Fra før vi tenkte på å bli valgt. Han har utvalgt deg til å et liv i kjærlighet. Et liv i hvile. Et liv hvor han gir det frukt du skal bære. Ikke et liv hvor du skal streve for å bære frukt. Vårt strev bærer bare med seg frukt som svinner henn, som nok kan gjøre nytten en liten stund for så å forsvinne. Men når vi lar han velge oss, lar han gi oss frukt å bære, varer den lengre enn vi aner. Og vi kan ikke gjøre annet enn å leve med, la han gi oss frukt. Vi må lære oss å hvile i disse tankene. Ikke gjøre livet hardere enn det er, ikke la strevet etter å bli valgt ta vekk gleden. Du er allerede god nok, du er allerede elsket, du er allerede utvalgt.

Da var det gjort! Jeg sto på bilteorien i dag, for en deilig følelse. Deilig å slippe å ha følelsen av dårlig samvittighet og press liggende på skulderene. Deilig å føle at du har klart noe.
Ikke det at jeg hadde dårlig tid, er nok en stund til jeg får lappen. Jeg må bli trygg på trafikken og meg selv i trafikken, som min kjørelærer sier. Så det betyr mange kjøretimer framover, og da har jeg et problem. Hva skal jeg snakke med han om? Han kommenterer hver time at jeg er "en stille frøken" eller lurer på om jeg er redd for å snakke. Men hva kan man snakke om!?

Så nå trenger jeg noen tips her, de beste kan bli prøvd ut allerede ved neste kjøretime.

- jeg er GOD i gym
- jeg LIKER gym
- jeg noensinne har GLEDET meg til en gymtime
- jeg synes en gymsal lukter GODT
- jeg synes det er deilig å gå i STYGGE vester

På tross av dette presses jeg hver uke inn i en liten gymsal med rundt 30 andre vilter ungdommer, som har armer og bein overalt.

Dette er meg i skrivende stund. Med hode på puta, godt under dyna. Jeg er i Oslo, ligger i stua til kjære Erlend og Maria. Nyter familie. Og nyter fri. Så godt jeg kan da, er blitt syk. Halsbetennelsen fra januar har aldri gitt helt slipp og i helga dukket den opp igjen, er litt lei nå. For det gjør så vondt, men så blir jeg aldri så syk at jeg kan være hjemme fra skolen. Og uten avslapning blir man ikke frisk, tror jeg. Så da blir det paracet i massevis.

Uansett så har jeg hatt en veldig bra helg. Selve helgen besto av menighets sightseeing. Filadelfia på fredag, Misjonsalen og Storsalen på lørdag, City Kirken og Filadelifa igjen på søndag. Utrolig mange kjente rundt omkring. Utrolig mange kristne i denne byen. Hver av disse menighetene samler mellom 100-500 på sine møter (vil jeg tro), mest ungdom. Jeg kan ikke la være å tenke på alle andre steder i dette landet som trenger bare et par av disse, så ville alt vært anderledes. Menighetene her i byen (og mange andre byer sørpå) må være utrolig takknemlige!
Jeg skjønner jo at ungdom vil være her, jeg har selv lyst til å flytte til byen. Men jeg drømmer om å en dag kunne få jobbe et mindre sted, et sted hvor jeg kan bety noe. For Gud og mennesker. Oslo kommer aldri til å bli min by hvis jeg ikke får engasjere meg i en menighet. Jeg er ikke en kristen som føler meg vel med bare å gå på møter, selv om det må jo være noen av disse også. Jeg må gjøre noe, jeg er vant til å ha stort ansvar i menigheten hjemme og håper å få bidra i min neste menighet også.

Jeg har som du ser gjort meg mange tanker denne helgen, disse var slettes ikke de eneste. Shopping, kafebesøk og t-banen er andre ting som hører Oslo til, Oslo-ting som jeg nyter når jeg er her inne. I tillegg har jeg jo fått sjekka ut høstkolleksjonen (som Maren kaller utvalget av gutter i byen denne høsten) her, mye bra og spennende. Men den rette lar enda vente på seg, tror jeg...

Jeeeeee, lille jenta Elise er blitt 18år! Hun er en herlig blanding av så mye godt. Ingen forstår meg så godt, vi har nok vokst sammen disse åra. Spesiellt de siste måndene som samboere. Vi reagerer likt på det meste, så jeg vet at hun skjønner. Det er alltid bra å kommer hjem til berta her, inside 157.
Ikke det at det er garantert at hun er her, tvert i mot. For pluteslig er hun borte, og jeg ser henne ikke på noen timer. For da har hun funnet seg noen å snakke med, eller noe leke med. Og hjemmekjær som jeg er sitter jeg på rommet å venter. Det er bra at hun er sånn, for hun har en utrolig evne til å se mennesker og være der for dem når det trengs. Hun tar seg tid og lytter.



En vittig ting med frk Espeland er at når hun har altfor mye å gjøre klarer hun ikke å få gjort noe av det. Hun blir så stressa av alt at hun bare "glemmer det". Så hun sitter ett eller annet sted (ikke hos oss, for da må hun jo gjøre noe) og prater og tuller. Så kommer hun inn "Åh.. jeg har ikke fått gjort noe av det jeg skulle i dag!" og "Jeg skjønner ikke hva jeg gjøre hele tiden, jeg får jo aldri gjort noe!". Jeg kan jo ikke annet enn å smile og ymte frampå om at det å være strukturert kanskje kunne funke.



Elise er et naturlig midtpunkt, og mobbeoffer. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som man har så mange vittige historier om, hun kan utbasunere de morsommste ting. Ofte på feil tidspunkt. Jeg kunne nevnt i fleng, men tar det heller ved neste store anledning. Kanskje brylluppet hennes? Hvis vi noen gang blir gift. Og der var vi over på et annet tema vi funderer en del på. Spesiellt på natterstid, i senga. Ja, hun er ganske dyp i senga, som hun selv sier. Det er da vi analyserer og spekulerer og vurderer det meste. Og som oftest ender det opp i at vi nok aldri kan bli gift, for vi kommuniserer jo så dårlig med gutter på tomannshånd. Og det er ikke sjeldent vi tenker over pappa Jens sin formaning "Ikke bli for kresne! Jenter snakker ofte om at de aldri kan få noen, men så når han kommer er han ikke bra nok. Pass dere!" Så sovner Elise mens jeg funderer videre.



Jeg prøver med dette å utrykke hvor glad jeg er i jenta og hvor takknemmlig jeg er for å få bo med henne dette året. Håper at vi har et langt liv foran oss, med mange glade stunder. ;)

Nå er det din tur til å skrive hva du liker med Elise, for jeg har helt sikkert glemt noe. Og hvis du ikke kjenner henne så godt får du bare gratulere henne med dagen. Da blir hun lykkelig inne i hjerte sitt!
(hun fyller 14.november, men jeg er litt på forskudd pga at internett stenger i natt)

når du er ferdig med de store tingene

må man ta tak i alle de mindre tingene som du ikke har fått gjort





og det var virkelig på tide med en oppdatering her. jeg har brukt helgen på å få unna litt av det som måtte gjøres, men mye er igjen. jeg er takknemlig for at Han hjalp meg gjennom den mest hektiske perioden. og kan se tilbake på det meste med glede. det å være så avhengig av noen som jeg er av Han er spennende, og skummelt. men mest godt, for jeg vet at uten Hans hjelp går det ikke. det kan ikke gå galt med Han på laget, det beviser Han gang på gang. Vision betydde mye for meg i år, Jesus betyr mer.

nå lurer jeg på hva dere har gjort i det siste? og hvilke planer har du for i morra?