frk ofte arntsen

Inspirert av debatten på kommentarene til Hilde (se link til venstre) skal jeg nå liste opp 10 hobbyer få av dere vet jeg har hatt. Ikke i prioritert rekkefølge eller no sånt. Les og lær.

(i mangel på passende illustrasjonsfoto får dere et bilde av hvordan jeg ser ut i dag.)

1. Snakke i telefonen
Mange timer hver dag når jeg gikk på ungdomsskolen ble brukt til å snakke i telefonen, ja så mange at jeg vil kalle det en hobby. Hvem jeg snakket med? Jo, venninnene mine som jeg gikk på skole med og hang med senere på kvelden. Hva vi snakket om? Det samme som vi alltid snakket om, ikke så mye. En vår/sommer hadde jeg et fast sted hvor jeg snakka i telefonen, ute på en stein utenfor huset vårt. Jeg var et vanlig syn for alle dem som jobbet på brukene nedenfor, eller som kjørte stadig forbi. Og for naboen som veldig ofte kom hjem akkurat når jeg satt der.

2. Chatte på mirc
Denne har jeg kanskje nevnt tidligere, men pyttsann. Denne hobbyen var vel mest fra slutten av mellomtrinnet til midten av ungdomsskolen. På mirc hadde jeg mange gode venner, det var lissom meg og geekegutta. Morsomt var der, og som en av få jenter fikk jeg mye oppmerksomhet. I senere tid har jeg truffet et par av disse folka, uten å tørre å si at jeg vet hvem de er. Litt flaut..

3. Lese om og se på sminketing
Det eneste bladet jeg har kjøpt fast er Makeup&hår, her kunne jeg lese alt om den nyeste sminken og moten. Riktig nok supplerte dette bladet bare all den infoen jeg fikk fra å se på E!Style, en tv-kanal med bare masse sminke- og moteprogram. Jeg elska den!

4. Glamour/Sunset Beach/Beverly Hills 90210/Dallas (osv..) titter
Jeg har fulgt med på det meste og det verste av alle såpeoperar. Spesielt dem som gikk akkurat når jeg var ferdig på skolen, eller de som gikk søndagsettermiddag. Jeg gråt når Bobby i Dallas "døde", pustet lettet ut når alle i Sunset Beach unnslapp den skumle øya, og irriterte meg grønn på at gutta i Glamour lot seg lure av Brooke.

5. Samle å tomme parfymeflasker
Dette drev jeg med i min barndom. Lite var større enn når mammas parfyme endelig var tom, eller når venninnene hennes kom på besøk og hadde med seg en flaske til meg. Disse ble fint utstillt i hyllene mine, slik at alle mine venninner kunne dele gleden med meg.

6. Sitte å se ut av kjøkkenvinduet
Nå beveger jeg meg kanskje ut på tynn is, for jeg vet ikke om dette er helt en hobby, men jeg gjorde det i vertfall mye. Ofte kombinert med feks hobby nr.1. Jeg var (er..?) nysgjerrig av natur, så det å sitte å se ut av kjøkkenvinduet for å se hvem som gikk, syklet eller kjørte forbi var veldig spennende for meg.

7. Henge på kiosken med 5 kr til disposisjon.
Kiosken var mitt andre hjem i lange perioder. Her samla vi hele gjengen og var kule tenåringer som bare hang. Noen smug røykte på baksiden også, jeg bare så på. Men for å rettferdiggjøre meg selv litt, og for å unngå å bli kasta ut, hadde jeg alltid litt penger i lomma. Så i løpet av den 4 timer lange åpningstiden kjøpte jeg meg kanskje fem kjærligheter til 1kr. Bare for å kjøpe noe lissom.

8. Danse
Jeg dansa ganske så regelmessig fra jeg gikk i (ca) 6.klasse til 9.klasse. Drømmen var å bli proffesjonell danser, det får vi se på..

9. Punk/rock/pop musikk elsker
En tid fulgte jeg nøye med på alt som kom av ny musikk, spesielt innenfor sjangrene nevnt ovenfor. Jeg hørte ikke på så mye av det til vanlig, men det var viktig for meg å være oppdatert. Klesstilen var ganske så rocka, men nagler, convers og bukser som gikk inn nede.

10. Tekniker
Jeg var tekniker i menigheten. Ikke det at det var veldig komplisert, men vi hadde faktisk et mixebord som var ganske mange knapper på og dette manøverte jeg flere ganger i uken.

Og da har jeg ikke nevnt serviettsamlingen og gipsfigur malingen min

Noen av disse som overrasker mer enn andre? ;)

og et lite ett for alle dere søringer som ikke liker fisk...

Jeg lover å oppdatere veldig snart. Jeg rakk bare å oppdatere en blogg i dag, så ta en titt på: inside157.blogspot.com. Her kan du lese fortellingen om min uvanlige torsdag.

Men noen bilder fra den siste tiden skal dere få. Det var altfor mye snø på sørlandet, så jeg bestemte meg for å ta turen til vakre nord. Her er det veldig lite snø og fantastisk vær. I tillegg har jeg spist fersk fisk i dag, mamma og pappa spiste lever og rogn enda. Men underbevisstheten min forteller meg at det bare er noe voksne spiser, så jeg tok ingenting.

snø, snø, snø, snø, snø....

maria på bussen, glad for å endelig være reddet.. og litt sliten etter en altfor spennende dag

må bare vise dere den forferdelige store jakken jeg har brukt de siste dagene. Det var flaut å gå rundt med den i Oslo city, men den beviste i vertfall at det var dårlig vær.

Jeg er i Oslo nå. Kom meg hit etter en strabasiøs reise, og en laaaang dag. Skal fortelle om den så fort jeg får tid.
Nå gleder jeg mer bare til å komme hjem til øya. Det blir fantastisk. Ingenting er som Nord-Norge. I vertfall ikke som Værøy.

Her er det gjestfrie paret Arntsen, min bror er blitt en bulldog.

Har du lagt merke til hvordan noen ting bare fanger hele din oppmerksomhet? Tanker som ikke vil gi slipp, som stadig dukker opp og det er umulig å bli kvitt? På tross av at vi mennesker er utrolig komplisert skapt tror jeg vi alle har opplevd det. Hele din hverdag og oppmerksomhet dreier seg rundt dette ene, og du blir lett oppspillt eller lett gretten. Alt avhengig av hva dette ene er for noe.

Et klassisk eksempel kan være en forelskelse. Det siste du tenker på når du sovner er den utkårede, og det samme tenker du på når du våkner på morgenen. Dagen går til å tenke på denne personen, drømme om denne personen og håpe på å treffe denne personen. Humøret når man er forelska er noe spesielt, for det varierer veldig mye. For enten kommer det noen signaler som kan tolkes positivt, og du tusler rundt på en rosa sky resten av dagen, eller så skjer det stikk motsatte og livet er ødelagt. For alltid. Føles det som. Riktig nok er noen av oss mer avbalanserte enn andre, vi klarer å se nyansene i livet og lar ikke en forelskelse vippe oss av pinnen. Tror vi.

Eller kanskje det man gruer seg veldig til noe. Ett eller annet som skal skje snart. En eksamen, en avtale, hva som helst. Og vi vet at egentlig er det ikke noe farlig, men fantasien og tankene vil ikke la det ligge. Det surrer og surrer, du blir amper og gretten, og tingen vokser seg større og større. Hvis ikke man er veldig fornuftig og rolig klarer man kanskje å stoppe det før det har gått for langt, de fleste av oss klarer det ikke. Så sitter vi der, når dagen eller tingen var kommet, så viser det seg å ikke være så ille eller være verre enn antatt. Eller så bare skjer det ikke. Og da er det nesten så du skulle ønske det kunne skje alikavell, for du var lissom så klar for det. Som en sykehustime, som jeg nå må vente på enda lengre på...

(Jeg har innsett at bloggen blir mer og mer som en tankebok, altså en bok jeg skriver tanker i. Jeg skal prøve å oppdatere med litt mer "spennende" ting, men inntil da får dere heller en smakebit av mitt indre. Lucky you ;)

Også gleder jeg meg til å se øya igjen..

Jeg blir litt mobba for noe. Er heldigvis ikke den som blir mobba mest for dette, men de som kjenner meg godt påpeker det stadig. Og det er at jeg er medlem på en del såkalte nettsamfunn. Og de mener at jeg hopper på alt nytt som kommer. Men det må jeg bare få avkrefte akkurat her og nå, for det gjør jeg ikke! Jeg skal innrømme at jeg er innom en del slike steder i løpet av dagen, men det er ikke for å være kul eller fordi jeg er mer fjortis enn andre. Det handler om å pleie relasjoner, ta vare på de menneskene jeg har rundt meg, holde kontakten.. du skjønner greia. Og her skal jeg gi deg en så fullstendig liste over stedene jeg er medlem av, noen sjekkes oftere enn andre.

- Blogspirit: til glede (eller...) for alle dere heiv jeg meg på blogg bølgen for ett godt år siden og aldri sluppet taket i den. Absolutt det stedet hvor jeg er mest aktiv.
- Blogspot: Sammen med min samboer Elise har jeg laga en romblogg, desverre sjeldent oppdatert. Mye på grunn av det over, og det som kommer nedenfor.
- Smootown: Joina detta etter Ufestivalen i fjor, og etter at Anne Lene ble aktiv der økte min aktivitet. Fint for å holde kontakten med folk fra "kristne sammenhenger".
- Blink: her er jeg minst aktiv, men jeg er innom for å sjekke om noen har snakka til meg en gang i blant. Blink har betydd mye for kontakten med mine venner hjemme, men nå har vi flyttet oss over til neste punkt.
- Nettby: VGs kopi av Blink. Vil kanskje ikke kalle det bedre, men det er i vertfall det mest populære nå til dags. Så her er jeg, og bruker det mer eller mindre flittig. Værøy folk er aktive nettbyborgere, og jeg prøver å holde tritt.
- MySpace: Laga meg en profil her for å kunne høre på og laste ned musikk. Ikke mye brukt, og på tross av min erfaring i nettverdenen skjønner jeg lite av dette.
- Facebook: mitt nyeste medlemskap, etter påvirkning fra Maria. Planen er å bruke den til å mer eller mindre spennende samtaler med tidligere og nåværende Borgenfolk, og kanskje andre gamle kjente.
- MSN: Kan kanskje ikke kvalifiseres som noe "flaut", men her er jeg jo desidert mest og ivirigst. Rett og slett helt nødvendig for å holde jevnlig kontakt med kjente og kjære, for å diskutere viktige ting eller få oppdateringer eller oppdatere.

Jeg må jo også i denne sammenhengen nevne Clas Fronter, nettbanken, internwebben på krf.no, og diverse andre diskusjonsforum.

Okey da.. jeg bruker en del tid på datan, ikke krise masse, men litt masse. Men jeg liker det jo, så da er det vel greit. Og jeg bruker det ikke på unødvendige ting, men på å holde med oppdatert og holde kontakten med gamle kjente. Og bli bedre kjent med andre. Det er jo tross alt fremtiden (og nåtidens?) møtested, mer og mer av kontakten mellom mennsker skjer her. Det er ikke utelukkende positivt, men det gjøre det mye lettere å holde kontakten rundt om. For jeg hadde nok ikke sendt så mange brev.

Nå kan du få lov til å le av meg, for jeg ser det selv. Men jeg holder på at det er nyttig og nødvendig.

Nå må jeg skrive noe som engasjerer dere lesere litt. Lurer på hva det kan være. Egentlig burde jeg ikke skrevet at jeg hadde tenkt til å skrive noe engasjerende, det dreper vel litt lysten til å engasjere seg. Bare på trass lissom.

Men jeg kommer ikke på noe kjempe engasjerende. Stemninga på Borgen har i dag vært prega av den o´så store valentins dagen, denne dagen blir bare større og større for folka her. Tradisjonen tro var det "Kjærlighet uten grenser" og åpent for spørsmål om stort og smått innenfor kjærligheten. I fjor satt jeg i panelet, jeg var visst ikke kvalifisert nok i år.
I førsteklasse oppdaget jeg og mine venninner et stort spørsmål som vi egentlig aldri har fått et skikkelig svar på, hver "Kjærlighet uten grenser" har blitt brukt til å stille nettopp dette spørsmålet. I førsteklasse med litt mer innlevelse og mening enn i år, men dog det måtte spørres. Nemmlig, Hvordan vet man at man har noe på gang?
Det har kommet mange ulike svar på dette, her kommer noen smakebiter:
1. Han/hun sender deg blikk og vil holde øyekontakten
2. Han/hun vil leke sloss og være mer intim en vanlig
3. Han/hun gir komplimenter, kanskje skjult som i "Hvorfor går du i så rare klær når du har en så fin bukse som det der?"
4. Han/hun bruker dager som Valentins dagen som unskyldning for å gi deg gaver o.l.
Det rådet som kommer mest, og som vi er ganske lei av å høre:
4. Du bare vet det!
Vi følte at dette ikke kunne stemme, for vi hadde aldri visst det. Så da hadde vi ikke hatt noe på gang, og det var jo litt kjipt i så fall. Men nå har vi vokst og fått ro med tanken, og til og med tenkt tanken at det kanskje er det beste. Denne dagen gav meg ingen nye blikk, komplimenter, eller gaver og kort. Så jeg har ikke noe på gang i år heller.. da ville jeg vel visst det?

Hvis ikke, eller uansett, har jeg en å anbefale her. Kom over denne kontaktannonsen, tror den kan være spennende for de fleste jeg. Så slå til!

Gå inn på www.krf.no/parihjerter for å se om dere er en bra match!

Happy Valentin, og alt det der. :)

Jeg sitter her å tenker litt på hva det er som driver mennesker. Ulike mennesker i ulike oppgaver. Hva er det som gjør at vi velger å satse på noe? At vi gjør de store valgene vi tar? Og hva gjør at vi tar de små valgene og skrittene i den retningen vi gjør. Hva motiverer oss?

På Brat Camp på tv ser vi ungdommer som er ufyselige mot sine foreldre og nærmeste. De drives av sinne, skuffelse, lav selvtillit og vonde tanker. Men har så lenge klart å skjule det bak en fasade av tøffhet, opprør og hat.

Andre motiveres av misunnelse, sjalusi og jantelov. De vil ikke la andre mennesker lykkes i livet, er ikke alltid disse motivene ligger åpne, men det er ikke vanskelig å avdekke dem. Man oppdager fort at noen drives av andre motiver enn det de vil gi inntrykk av.

Andre drives av ren og skjær godhet, kjærlighet og glede. De motiveres av at det vil gjøre andre glade og appluderer frem alle andre. Idealisme og rettferdighet er sterke drivkrefter hos disse. De lever et selvoppofrende liv, og drives frem av å kunne gjøre en forskjell.

Er det virkelig slik, at vi er en av disse to? At vi drives av rene onde eller gode motiver. Nei, det kan det ikke være. Mennesker er et komplekst vesen, med ufattelig mange skjulte sider. De kan til og med være skjulte for oss selv. Jeg vet bare med meg selv at selv om jeg ønsker at mine motiver skal være gode, ligger det ofte noen egoistiske tanker bak. Kan jeg på ett eller annet vis få noe ut av det selv? For å stille meg selv i et bedre lys må jeg jo si at det er ting som gjøres for å glede andre, ting jeg tror kan utgjøre en forandring til det bedre for andre. Men, samtidig, får ikke det meg til å føle meg bedre? Kanskje bare det er en positiv konsekvens. Inni mellom drives jeg av forpliktelse, jeg vet jeg må og derfor gjør jeg. Eller forventninger fra andre, jeg vet de synes jeg burde gjøre det så jeg gjør det. Likevel velger jeg å tro at jeg har noe grunnleggende godt i meg, noe som får meg til å velge det som er riktig og som kan tilføre andre og meg selv noe godt. Ikke fordi jeg er bare god, men fordi jeg har litt av alt i meg og har valgt å la det gode være viktigst i meg.

Hva tenker du?

derfor ikke oppdatert. Lite tid og lite nett.