frk ofte arntsen

Da var det offisielt, den opprinnlige Bibel&Singelliv-gjengen er nå nede i ett medlem. Meg. Min kjære Elise har fått seg kjærste. Det har vært spennende å følge utviklingen i forholdet, på mange måter har det vært som å få seg kjærste selv. Så før jeg sier mer vil jeg bare si gratulerer, Elise og Kai Morten!

Mens årene har gått har jeg sett mange par komme, og noen gå. Dette har lært meg mye om fordelene med å ha kjærste, og de mange ulempene. Denne lista starta jeg og Elise på sammen, men hun oppdaga flere fordeler enn forventa. Derfor gikk det som det gikk. Her kommer 10 gode grunner til å ikke få seg kjærste:

1. Man slipper å snakke i telefonen flere timer hver dag.
2. Man gå kledd akkurat som man vil, altså man trenger ikke matche med noen.
3. Man får sitte i midten i baksetet i bilen når vi er på tur, den beste plassen.
4. Man kan sove så mye man vil, trenger ikke å være på besøk hos noen til sent på natt.
5. Man kan sjekke ut alle av motsatt kjønn som vekker interesse.
6. Man slipper å skrive " <3 <3 XXX <3 <3" på msn.
7. Man kan bruke helgene på akkurat det man vil, problemet er jo bare at venninne man vil være med ikke kan det.
8. Man kan ha bilde av hvem man vil i rammene sine.
9. Man slipper å bli enige med noen hva barna skal hete, når de kommer.
10. Man har alle mulighetene foran seg, ingenting er bestemt og forpliktelsene er få.

Bare for å ha det sagt: Nei, jeg er ikke bitter! ;) Det finnes nok flere grunner for å ikke få seg en livsledsager. Helt ærlig tror jeg kanskje det finnes enda flere og bedre grunner til å få seg en, men det er ikke min jobb å formidle.
Jeg unner alle dere som har en kjæreste, men er fornøyd sånn som jeg har det. Det eneste er jeg at jeg må finne noen til Bibel & Singelliv igjen, tror jeg har mange aktuelle kandidater. Noen som vil være en del av gjengen?

Nå er det vår! Mange har poklamert dette på bloggen sin tidligere, men jeg har stilt meg skeptisk til det hele. Men i dag har våren kommet. Sola skinner og varmer, jeg har spist non-stop kuleis, gått uten jakke ute og det er vårstemning inni meg. Som aprilbarn vet jeg hvordan våren kjennes ut. Så i dag har jeg feira våren, noe den virkelig fortjener. Her kommer noe av det jeg har funnet ut i løpet av den første vårdagen:

Vårens pannebånd: Det turkise Maria-strikka
Vårens sveis: Noe med pannebåndet (i vertfall til jeg har klippa meg)
Vårens plate: twentyfirst`s første plate
Vårens "place2be": Stabburstrappa (Borgen folka vet hva jeg prater om)
Vårens "place2be" på nettet: Facebook
Vårens is: Non-Stop kuleis
Vårens roomie: Elise (som sprer mye glede for tiden)
Vårens farge: Turkis
Vårens bukse: Russebuksa (jepp, må krype til korset og innrømme at det blir gøy å gå med den)

Dette er en svært ufullstendig liste, og jeg kan ikke love at alt står fast på den siste vår dagen. Men det er jo det som er så fint med våren, alt endrer seg. Gresset blir grønt, sola blir varm og nettene lange.

Jeg har registert at det er veldig mange som har gitt meg sisten. Jeg er visst litt for dårlig til å løpe i fra dem. Det bruker å være slik, jeg blir alltid tatt. Så nå skal jeg prøve å fortelle dere noen rare ting om meg selv, riktig nok synes jeg egentlig posten om mine gamle hobbyer burde funke, men jeg skal prøve å komme med noe nytt og spennende og rart.

Jeg har lagt om stilen siden sist du så meg. (I anledning 80talls dag riktig nok)

regler:
hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1. Jeg går på internatskole, men bruker veldig mye tid foran datan. Jeg er nok en liten datanerd, som liker dataer og sånt. Til mitt forsvar må jeg jo si at jeg gjør veldig mye nyttig på den da.
2. Jeg har aldri bestillt noe annet en barnemeny på McDonalds, med unntak av noen få små Chicken burgere og en dobbelt cheeseburger.
3. Jeg sitter best i stillinger som ingen andre klarer å sitte i. Det synes i alle fall vennene mine er rart.
4. Jeg blir irritert av små og rare ting. Som at døren til badet vårt hele tiden må lukkes opp og igjen, for den lager så bråkete og fæl lyd. I tillegg så slår alltid hun jeg bor med på lyset når hun går inn og av når hun går ut, selv om hun antageligvis skal inn igjen om noen få minutter uansett. (Miljøbevisst ;) Uansett, jeg blir irritert av det, men prøver å la være å vise det.
5. Jeg har et perfekt kosthold i følge en test på nettet. For de som ser meg ofte vil dette være veldig rart.
6. Selv om jeg synes ting er veldig morsomt og underholdene trenger jeg ikke å le høyt, i vertfall ikke hvis det på tv. Jeg vet ikke hvorfor, men det er ikke det at jeg ikke synes det er gøy. Jeg bare ler ikke høyt.

Så da var det gjort. Sjokkert?!

Jeg gir sisten til: Håkon, Sigrid, Sunniva, Maren, Maria, og Lisbeth

I dag er det kvinnedagen. En dag som gjennom tidene har blitt brukt til å kjempe mange viktige kamper for oss kvinner. Mange forbinder den med feminister som brenner BH-er, nekter å barbere seg under armene og vil bli lik en mann på alle mulige måter. Av den grunn blir jeg usikker på om jeg burde kalle meg feminist, for det er ikke slike ting kvinnesaken dreier seg om, etter min mening. Men når jeg ser på verdi grunnlaget til feminismen, og legger merker til andre som kaller seg feminister, finner jeg lite av dette der. Og jeg kjenner meg mer igjen.

For meg handler feminisme om å kjempe for kvinners rettigheter, kjempe for at vi skal bli likeverdige som menn og ha akkurat de samme mulighetene. Det handler ikke om at vi skal bli LIKE som menn, at vi skal bli identiske og gjøre akkurat det samme. Men det dreier som at en jente skal få samme mulighet som en gutt når de søker på jobb, at hun skal slippe å få 15 % mindre i lønn enn det mannen hennes får og at vi lærer oss å verdsette forskjellene kjønnene har og bruker det for alt det er verdt!

Jeg har hørt "Vi har jo full likestilling i Norge nå, så kan vi ikke bare droppe det" flere ganger i dag. Joda, vi har kommet langt. I lover og regler skal vi stå ganske så likt. Men hvorfor er det da så få kvinner i ledende stillinger i dag? Hvorfor får unge kvinnelige arbeidssøkere ikke jobb, på grunn av arbeidsgivers frykt for en graviditet? hvorfor kan ikke kvinner gå trygt i gatene om kvelden? Hvorfor må jenter akspetere å få slengt bemerkninger etter seg mer enn guttene, og da som oftest med en seksuell undertone?
Norge er ikke likestillt enda, sorry. Vi er på vei, men grunnleggende holdninger i folket er feil. De gamle kjønnsrollemønstrene regjerer enda. (I noen tilfeller har kanskje vi jenter mye av skylden selv, vi tørr ikke å ta på oss en oppgave i frykt for å ikke strekke til. Vi må skjerpe oss!)
Kvinnekroppen utnyttes for å tilfredstille menn, i en bransje som nå på mange måter er helt grei i dagens samfunn. Det er lov å selge et menneske til noen andre, helt til det motsatte er lovfesta. Jenter kan ikke gå trygt i gatene på kvelden fordi noen menn mener de har rett til å gjøre som de vil med henne. Her i Norges land blir kvinner slått hjemme, og "kamerater" voldtar venninner, uten at vi legger merke til det og engasjerer oss i det lider tusenvis av kvinner.

Vi har langt igjen å gå før jeg vil tenke at det å kjempe for kvinners rettigheter er udatert. Vi er langt fra likestillt, eller likeverdige i dagens Norge. Så lenge vi ikke gjør noe med holdninger og da spesielt blant hankjønn (sorry gutter..) vil vi ikke oppnå dette på lenge. Man må innse at kvinner kan gjøre en like god jobb, at kvinner ikke er født for å være på kjøkkenet, og at kvinnekroppen ikke er et middel som kan brukes som man vil. Det er det handler om, ikke om en jente skal sminke seg eller ikke. Eller om hun skal barbere seg eller ikke.

Jeg skal ikke si så mye om det internasjonale nå, men utfordringene er store. Heldigvis begynner mange å innse at kvinner er veien til utvikling i mange sammenhenger. Den norske regjerings gave til kvinner i land som mottar kvinner var abort, alle mottaker land må kjempe for kvinnens rettighet til å ta abort. Hva med retten til å ta vare på barnet? Til å kunne se det vokse opp? Uansett er abort ikke et poeng i en likestillingsdebatt, det er saken alt for bred til.

Gratulerer meg dagen i vertfall!

(jeg skal leke sisten snart altså...)