frk ofte arntsen

Tenkte å tenke litt på 2007 sammen med deg. Og kanskje se litt framover mot 2008 også. Men først tar vi det som ligger bak.
Også har jeg skrevet noen overskrifter i parantes, så kan du jo velge ut det som er relevant for deg. Om du ikke orker å lese alt. Det skjønner jeg jo. Men les i hvertfall slutten. Er du grei.

(BORGEN)
Året som gikk kom med mange forandringer, mange utfordringer og spennende perioder. Tror ikke noen av oss tjener på at jeg går i detaljer. Vinter og vår var den siste tiden min på Drottningborg. Det var rart å vite at snart var det slutt, samtidig som det føltes ut som vi skulle være der for alltid. Det var der vi hørte hjemme egentlig. Etter tre år blir man ganske sammenspleiset, om man tror det eller ei. Og den siste tiden enda mer enn før. De siste måndene var nok de beste i løpet av hele Borgen. Vi hadde det bare gøy sammen, lagde minner som sitter fast. Godt fast. Venner som vi vet bare er der. Og i en eller annen form kommer vi alltid til å være der. For hverandre. Alltid ha det gøy når vi er sammen. Eller kjempe de vanskelige kampene sammen. Vi kjenner jo hverandre. Godt.

I juni var det over og alle skulle ut i den store verden. Noen lengre enn andre. Sommeren var fin for min del. Jeg var en del i Oslo, eller sørpå i vertfall. Mye på kontoret egentlig. Overgangen fra å gå på Borgen, vår lille boble, og skulle til Oslo var rar. Og sikkert stor. Jeg vil ikke si at den var problemfyllt. Bare merkelig. For nå var jeg plutselig på egne bein. Middag og husleie ble en del av hverdagen min. Og jeg måtte avtale for å treffe folk. Det var egentlig en fryd. Men etter hvert som høsten gikk har jeg oppdaget hvor godt det var å slippe alt det. Samtidig tenker jeg som oftest, alt til sin tid. Og den tiden er over. Nå nyter jeg Oslo, men alt det har å by på.

(FBO)
Bibelskolen har vært alt jeg forventet, tror jeg. Vet ikke helt hva jeg forventet. Bra er det uansett. Utrolig interessant undervisning. Utrolig hvor utfordret man kan bli, uten å vite det egentlig. Tankene flyr i alle retninger og vi prøver å finne "vår" vei i alt. For det handler om å finne en trygghet i seg selv og det man tror på. Jeg tror nok ikke effekten og resultatene av året kommer til å gå opp for meg før det er over. Det er mye å fordøye. Mye å tenke på.

For ikke å snakke om folka da. Klassen er god som gull. Noen kjenner man naturligvis bedre enn andre nå. Det er mange gode mennesker på et brett i den klassen. Vi deler utrolig mye sammen. Ting som vil knytte oss sammen for alltid. Tror jeg. Jeg har blitt veldig glad i hele gjengen. Det er sjeldent man kan sette sammen så mange forskjellige typer og få ut et slikt bra år. Jeg liker det. Riktig nok byr det på litt utfordringer, men det har vi nok bare godt av.


(KRFU)
Sånn utenom skole må KrFU nevnes. Organisasjonen har vel blitt en stor del av hverdagen min nå. Lite som opptar så mye tid. Riktignok er jeg ansatt i KrF nå. Så mye av tiden er betalt. Jeg liker å drive med noe som er større enn meg selv. Det kan ofte føles som at det blir for mye spill. For mye retorikk og svada. Men jeg vet at det nytter. De få, og kanskje små, resultatene vi ser er verdt så mye. For så mange. Det er det som driver meg. Oss som organisasjon. Mennesker. For handler politikk om mennesker. Gjøre hverdagen til mennesker bedre. Ikke nødvendigvis for meg selv, men for noen som virkelig trenger det. Og det gjør politikken viktig for meg. Umulig å gi opp noe sånt vettu.



(2008) TIL DEG FRA MEG
For 2008 ønsker jeg mer av noe av det jeg hadde i 2007. Og mindre av noe av det andre kanskje. Jeg vil ha mer gode minner og venner. Mer tid sammen med dere som betyr så mye. Flere utfordringer som jeg kan like. Ønsker å utvikle meg til å bli det Han har tenkt. Se mer av hvor jeg skal. Hva jeg skal. Hvem jeg er.
Jeg håper på gode tider for alle jeg kjenner. Håper på mye tro, håp og kjærlighet. For deg. Fred i hjertet. Trygget og varme. At du skal slippe å streve. At du skal se hvor god du er. At du er mer enn bra nok. At du skal ha gode venner og godt i hjertet. Sammen med Han. Jeg kan ikke love noe av dette, verken for deg eller meg selv. Men jeg tror på en som aldri lar oss gå alene gjennom det. Som kan gi ro og fred når det trengs som mest. Like fullt til deg som til meg. Jeg ønsker at du ser det i 2008. For du har så mye bra foran deg. Du er så bra, og fortjener det beste!

Jeg er faktisk ganske imponert over meg selv. At jeg klarer å dra ut det viktigste i erfaringene mine. Få noe ut av dem. For det jeg skrev i går stemte ganske så godt med det som skjedde. Siden jeg var så åpen med dere da tenkte jeg å fortelle dere hvordan det hele endte.

Det startet med at flytoget var forsinket, og jeg var ikke ute i altfor god tid. Bare akkurat passe. Da det endelig kom stormet det ut en hel masse ganske så sure og frustrerte mennesker som gav oss beskjed om å droppe og reise ut til Gardemoen. Det var ikke vits. Alle fly var kansellert. Jeg fant ut at det var best å sjekke det ut selv. På flytoget kjempet jeg med tårene mens jeg hørte en etter en få telefoner fra folk som bare bekreftet ryktene. Flyene sto på bakken. Jeg hadde aldri trodd det kom til å bli så ille. Jeg så for meg ulike konsekvenser av dette. Fly i morra? Ingen fly? Tog? Fullt tog? Jul i Oslo? Jul på Sørlandet? Dette var verre enn forventet.

På Gardemoen var det flere hundre meter lange køer, og jeg visste ikke hvilken jeg skulle stå i. Jeg stilte meg opp og prøvde å snappe opp noen beskjeder. Lyden på høytalerene var altfor lav til at det var mulig å få med seg noe. Ingen visste noe. Alle var forvirra. Kaos. Flere ganger snakka jeg med pappa på telefonen. Han visste jo like lite som meg. Han fikk nok litt mer kjeft enn han fortjente. Jeg var rett og slett ikke i form for dette. Helt alene i et ragnarok av folk. Ingen å snakke med. Og jeg var sulten.

Etter en time i kø, uten noen som helst informasjon om flyet mitt (bare tusen rykter), ropte de opp SK 4128 til Bodø. Vi måtte ta bagasjen vår og komme oss til gate 10. Etter en halvtime i en annen kø var jeg endelig sjekka inn og så lyst på livet. Jeg forta meg til gaten, men der sto det oppført et annet fly. Hadde jeg missforstått? Gått glipp av en beskjed? Hvor var flyet mitt!?! Jeg håpte på det beste og regna med jeg var på rett plass. Her ble jeg sittende til kl.2, altså 2,5 timer. For det meste stående, litt sittende på gulvet.

Flyet landet 03:45 i Bodø. Så var det tilbake til flyplassen kl.9 for å ta helikopteret. Her fikk jeg 1,5 nye timer i kø før jeg endelig satt ombord i maskinen som skulle få meg hjem. Utslitt etter nattens hendelser ville kroppen sove, og det er jo mulig å gjøre i et helikopter det. Hadde det ikke vært stappfullt. Trangt. Og bråkete.

Vel framme hadde de klart å glemme bagasjen min i Bodø. Så det var bare å dra hjem og komme tilbake to timer senere for å hente den. De fikk den med det andre flyet.

Enden på visa var god, men det var flere svært kritiske punkt i løpet av denne natten. Hvem vet hva som ville skjedd om flyet mitt ikke hadde gått. Samtidig synes jeg det er morsomt at jeg "spådde" så bra hvordan det kom til å bli. Sier noe om mine tideligere reiser, og mangel på reiseflaks. Jeg føler med dem som enda sitter på Gardemoen. Og håper SAS lærer noe av dette og yter bedre service neste gang.

- tåke på Gardemoen som sørger for flere timers forsinkelse
- dermed en natt på flyplassen
- kansellering av flyet mitt grunnet vær
- lang ventetid på nye beskjeder
- jul i oslo

..eller at morra dagen kommer med dette..
- storm i nord-norge som sørger for at helikopteret ikke kan gå
- og da går heller ikke båten
- en ekstra dag i bodø
- kamp for å få lørdagens billetter på helikopteret

Du kan kalle meg pessimist og negativt innstilt. Beskylde meg for å fokusere på feil side av saken. Til og med påstå at jeg sier "selvoppfyllende profetier" over turen min. Men jeg velger å kalle det en ting: erfaring. Og den forteller meg at jeg må forberede meg på flere hindringer som kan dukke opp på veien hjem til øya.

roen fra noen større enn deg selv
holder ditt hjerte ømt
holder din hender hardt
holder alt det som ikke holdes kan
-RHM-


Noe fint jeg fant på veggen til Oline.