frk ofte arntsen

I dag har jeg hatt en merkelig dag. En litt annerledes dag. En gang i løpet av dagen bestemte jeg meg for å gjøre et ekspriment. Dere som leser her kjenner meg nok. Så dere vet litt om min hverdag. Min til tider hypersosiale virkelighet. Min ofte hektiske timeplan. Min trang til å bruke tiden fornuftig og gjøre noe for noe som er større enn meg selv.

I dag våknet altså denne jenta opp rundt klokka tolv på formiddagen. Drøyde det en god stund i sengen før hun tok på seg shorts og bikini og tok en frokost på verandaen. I noen timer gikk jeg bare inn og ut. Fiksa små ting. Satt litt i godstolen. Funderte. Tok en runde med sol i solstolen. Tenkte litt mer. Sovna et par timer på sofaen. Hvor lenge er det mulig å bare være alene? For en som er vant til å ha folk rund seg tventiforseven. Uten å høre på noe. Ikke se på noe. I dag fant jeg ut at det var fullt mulig. I mange timer. Ja, kanskje en hel dag.

Jeg lot tven være av. Ikke fordi jeg tok et valg, men fordi jeg ikke følte for å slå den på. Jeg hørte igjenom et par cder, men fant ut at det ble mest bakgrunnsstøy. Støy som forstyrret meg. Min dag med meg selv. Jeg hadde ikke planlagt å være alene, og går ikke rundt å lurer på hvordan det er å henge med meg selv en dag. Men jeg likte å oppdage at det var fullt mulig. Mulig å bare ikke gjøre noe. Ikke snakke med et eneste menneske en hel dag. Ja, faktisk. Når jeg tenker meg om har jeg ikke brukt stemmen min til mer enn å si "En pose takk" og synget litt sammen med Paul på cden. En morsom oppdagelse.

Jeg tar det helt ut jeg. Så kvelden, lørdagskvelden, blir brukt med Nrk1, pepsi max og sjokolade. Det har startet en serie fra samme by som Med Hjarta På Rette Staden. Interssant. Så skal jeg legge meg tidlig. Sove enda mer faktisk. Reflektere mer over det som dukker opp. Sende opp en bønn om jeg kommer på noe. Det er en uvant situasjon for en aktiv kristen pratsom jente fra multitasking-generasjonen. Også er det jo en lørdagskveld.

Gurimalla, dette sprenger jo nesten min virkelighetsoppfatning jo.. ;)