frk ofte arntsen

E har tatt turen sørover. Da vil sei t Mosjøen før å vær på ActNNS, eller Nord-Norge stevne som da heite før. Da bi stas, skikkelig slæktstreff (av brødre og søstre i ånden rektig nok). Så av denj grunj kjem e ikkje t å oppdater her på nån daga.

Og her har dåkker nån bilda som unnskyldning og førklaring på koffer e ikkje ha oppdater de siste dagan.

..og bærre førr arti skreiv e da her innlegget på dialækt ;)

Nå er endelig bilen vår i orden igjen. Og jeg begynner å være komfertabel med å kjøre. Liker det fortsatt ikke, men kan godt gjøre det lissom. Og i kveld måtte jeg ut en tur. Sola har stått på i hele dag og det lover alltid godt for en fin solnedgang/oppgang. Men lillebror var litt forseint hjemme med bilen så det jeg rakk på den lille halvtimen jeg var ute var dette:

- en halvfin himmel, sola var nede i havet
- tatt nytt profilbilde til face (ja, jeg tok det selv. av meg selv. som du kan se over)
- overraske turister med å la bilen så ulåst med nøkkelen i (de sa aldri noe, men jeg vet de synes jeg er litt vel våggal)
- gå tur i fjæra
- ta 80 bilder av diverse
- se månen og sola samtidig
- nyte lukten av hav
- tenke på alle som skulle tatt seg en tur på besøk
- høre på høy musikk
- oppdage en sang på en velbrukt cd på nytt og sette den på igjen og igjen
- se en kanin som løp fritt (hvem eier den!?)
- ta opp en haiker og kjøre han til Feskarheimen
- synes synd på turister som går og går for å se på noen fugler
- møte en bil på hele kjøreturen
- finne ut at fuglene her ute er frekke, de nekter å flytte seg når jeg kommer kjørende
- igjen bli litt overraska over hvor nært fastlandet er og hvor store Lofotveggen er
- spise en Troika litt for fort. Men godt var det.
- elske de store fjellene som omgir meg og havet som er så langt øyet kan se. Og fargene. Og lukta. Og vinden.

..og nå er klokka mange, og jeg er litt for godt inne i ferierytmen. Spent på om pappa har samvittighet til å vekke meg om han skal på fjellet i morra, det burde han. For jeg skal nemlig med! Mostadfjellet er faktisk uoppdaget mark for meg, på tide at jeg tar meg en tur. Så er det fare for at det blir en tur pund sand også, dere veit denne utrolig vakre og deilig stranda vi har her. Gled dere til bilder! :)

I dag hørte jeg noen navn som tok kaka. Greit nok, jeg er fra nord-norge og er vant til sære navn. Men hør på disse to navnene:

Per Karl Ove Knut
Ole Jonny Ronny Reidar

..i følge min kilde bruker de alle fire navnene. Jeg kjenner ikke brødrene selv altså, men kan tenke meg mamman deres sleit med å rope dem inn til middag. Mamma blander navnene på mine to brødre lissom, og de har bare ett navn hver.

Det er noe som skjer når du kommer over ett visst punkt på veien nordover. Det man ikke ofret en tanke på vei inn på Gardemoen blir plutselig svært viktig på vei ut av Bodø Lufthavn. Nemlig været. Jeg sjekker aldri værmeldingen i Oslo. Det kunne ikke fallt meg inn egentlig. Nå som jeg er hjemme er det familiemøter foran tven når nyhetene er ferdig og værmeldingen kommer. Den første siden i avisen som blir lest er baksiden, for der er jo været. Og mest brukte nettside er definitivt pent.no eller yr.no. En periode hadde pappa en sånn islandsk side som han sjekka, med satelitt bilder og greier. Det var krisestemning når den plutselig ble nedlagt. Praten på butikken eller over gjerdet handler om skodda og avsluttes alltid med "jaja, da e jo meljt fint vær i slutten av vekka.. eller e hørt at da kanskje ikkje kom førr over helga". Været er altoppslukende, og her tar vi i mot det vi får.

Men det jeg egentlig ville si var at jeg har gjort meg uavhengig av vær for å få sommerfølelse. Søringer erter meg stadig for det fineværet de har dere nede, mens jeg sitter med skodde så tykk som en vegg utafor vinduet. I dag kunne jeg faktisk ikke se naboen, helt sant. Men jeg skal si deg en ting, det er sommer! Jeg er hjemme, jeg ser på tv, jeg leser bok, jeg er lenge våken, jeg spiser jordbær, jeg er ikke på skolen, jeg er mye med familien, og jeg treffer mange sommerfolk på øya. Kanskje blir det sol og strandliv i morra, kanskje ikke. Uansett er det sommer!

Jeg har herved erklært meg for uavhengig av været for å tro at det er sommer!

Stakkars dere som fortsatt må ha sol for å ha sommer, dere har noen korte sommrer inni mellom...

Du smiler, så kanskje de smiler tilbake. Du prøver og være morsom, så kanskje de ler av deg. Du leser kodene fort og tilpasser deg, så kanskje de liker deg. Du kler deg riktig, så kanskje passer du inn. Du tar på deg de oppgavene de vil at du skal ta, så kanskje de blir imponert av deg. Du stråler som om du var på toppen, sånn at de kanskje ikke ser at du er på bunnen.

På veien til å passe inn, til å få din del av bekreftelsen. Mistet du deg selv. Du gikk deg vill på vei mot å tilhøre et sted. Du forsvant inn i deg selv. Og nå trekker du deg unna i stedet for å dra deg nært. Du regner ikke med at noen bryr seg uansett. Kanskje vil de bare ha deg til enn oppgave, utføre en jobb som du fint kan klare. Og mens du gjør det føler du at du passer inn. At noen endelig vil ha deg. Noen regner med deg. For alt du egentlig ønsker er å være en selvfølge for noen. Selvfølgelig skal du få være med. Selvfølgelig er du en av de første som blir tenkt på.

Men inni deg hviskes det ”aldri blir du god nok”. Aldri strekker du til. Forventingene er høye, og du er lav. De har en firkantet boks og du er for rund til å passe i den. Du presser og skjærer, gjør alt for å få plass, men du er og forblir rund.

Du tror ingen ser deg. Ingen legger merke til det. Du smiler og fungerer. Skjuler det bak latter og sang. Når du ser bra ut, føler du deg egentlig dårlig. Det er lettere å spørre ”hvordan har du det?” og ta i mot et ærlig svar, enn å selv gi et svar fra hjertet. Du unngår de som kanskje ser deg, som kjenner deg litt for godt.

Men de ser deg.
Jeg forstår deg.
Og det finnes en som alltid er der.

Det er en som har en styrke som fullendes i din svakhet. Det er en som elsker deg med en evig kjærlighet. Det er en som fryder seg over deg. Ikke for det du gjør, men for den du er. Han var fornøyd når han skapte deg på skremmende underfullt vis. Det er en som er hos deg fra nå av og til evig tid. Du vet hvem jeg snakker om.

Vi bare skjønner det ikke. Vil kanskje ikke skjønne det. Er litt trygt å holde seg for seg selv. Ikke komme ut og by på deg selv. Vi vil helst at andre mennesker skal dra oss ut. Med gode ord og anerkjennelse. Og du fortjener det. Du er fantastisk, du gjør mye bra, men DU er fantastisk. Men vet du hva? Han er faktisk nok. Han dekker det som trengs. Mennesker kan aldri nå oss på dypet, uansett. Han elsker oss mer enn du tror. Og det er mulig å merke det. Det er mer enn ord. Men det krever litt av oss. Krever det som kanskje er det vanskeligste for noen av oss.

Vi må la oss bli elsket.

(Bildet er tatt med mobilen, gjennom ruten på helikopteret og med en bunch av arbeidskarer som lurte på hva jeg drev med)
Jeg tenkte for sikkerhets skyld å informere dere faste lesere, som har fulgt bloggen i hele dens liv, at jeg er trygt hjemme. På rett tid for en gangs skyld. Men slapp av, tradisjonen tro ble det litt komplikasjoner. Det hadde jo vært urovekkende hvis alt gikk på skinner på en mine hjemreiser. Dere vet jo at reiseflaksen min ikke er så god..

Denne gangen hadde jeg lagt på litt spenning selv. Sørga for å ha litt dårlig tid mellom flyet og helikopteret. For å være på den sikre siden. Som sagt, noe må gå galt. Gardemoen var et eneste stort kaos av folk som skulle på ferie. Jeg måtte løpe til gaten for å komme meg med, selv om jeg var ute i god tid i utgangspunktet. Trygt framme i Bodø løp jeg for å hente ut helikopterbilletten, jeg hadde nøyaktig 15 min på meg på å få sjekket inn bagasjen. Bagasjen som brukte laaaang tid på å komme ut på båndet. Eller mannen bak der var treig. Ikke vet jeg.

Jeg kom uansett ett minutt for seint til å få sjekka inn bagasjen min og måtte ta den med meg bort til helikopteret. Der var det som vanlig ungglunta som var på jobb. Som oftest synes jeg det er kos å treffe på sånne, de er ganske hyggelige og synes jobben sin er spennende. I dag syntes de den var litt for spennende. Og ble litt for ivrige. Greit nok at de ikke kan la meg ta bagasjen med over 100 ml parfyme i selv, men de kunne latt sikkerhetsmannen ta den gjennom og legge den på helikopteret. Men det var uaktuellt. Helt uaktuellt. Heldigvis for meg var Sunniva på vei hjem fra bryllup og kunne ta med seg toalettmappen min på båten. Så den får jeg på onsdag den. Jeg kom meg på og fikk tatt på meg øreklokkene. Det var trygt med Tor Magne bak spakene og ganske nøyaktig fire og en halvtime etter jeg forlot leiligheten min i Oslo var jeg på Værøy jord igjen. Seks månder siden sist. Jeg nyter skoddvinden og sjølukta. Og maser på pappa om å få tak i litt tørrfisk. Nå skal livet nytes! Og jeg skal få påfyll med ekte nordnorsk sjarm! Jejejejeje!

Jeg legger med litt dokumentasjon på dårlig reiseflaks, men jeg får ikke linketingen til å fungere så dere får de som de er. Og det er noen få av de mange som er skrevet på dette området.

http://frkoftearntsen.blogspirit.com/archive/2007/12/22/det-som-faktisk-hendte.html
http://frkoftearntsen.blogspirit.com/archive/2006/12/20/i´m-stuck.html
http://frkoftearntsen.blogspirit.com/archive/2006/04/07/reiseberetninger1.html

Etter å ha startet på utallige poster og alltid klare å avslutte dem må jeg krype til korset og bare oppdatere for å oppdatere. Jeg lover meg selv hver gang jeg gjør det at det skal jeg aldri gjøre igjen. Men nå gjør jeg altså det. Sånn at dere vet at jeg lever lissom. For det gjør jeg. Det skjer mye, av ulik karakter og da merker man virkelig at man lever. Og det er fint det. Som oftest.

Nå har frk ofte arntsen ferie! Tre hele dager har jeg hatt ferie, og nyter det veldig. Og er beinklar for å komme meg nordover nå! Helt sykt klar faktisk! Jeg har rett og slett abstinenser etter et halvt år uten Værøy lufta, og skikkelig breit snakk fra en fisker. (Kanskje til og med grovt snakk..) Jeg får sommerfugler i magen av tanken av fjell og hav og hjeller så langt man kan se.

Men først skal jeg på leir med kjære Ungfila. Det blir stas! Lenge siden jeg har vært på skikkelig leir, med internat og matsal, sene netter og tidlig morgener, bra møter og gode samtaler, noen kjente og mange nye bekjentskaper. Og alt annet som hører leir til. Jeg gleder meg!

Ellers kan jeg gi deg noen kåringer her

Ukas...

..stemme er Ray LaMotagne
..bok er (fortsatt) Brødrene Karmasov
..kino er Mamma Mia
..kafetur er søndagskveld med silje carina, kamilla og christina. I love you, chicksa!
..museum er historisk museum
..park er botanisk hage
..drikk er ismocca
..topp er glitrende og turkis
..roomie er sigrid
..mest brukte ting er vaskemaskinen
..mest irriterende lyd er hundebjeffing
..familekos er lørdagskveld med mamma og pappa
..beste gave er helikopterbilletter fra nettopp disse to
..avslørte uvane er at jeg alltid pakker altfor mye
..kosligste telefon er fra Bente
..besøk er av Wenche
..rom er mitt rom
..tidsfordriv er facebook
..opptur er å få ferie!