frk ofte arntsen

I dag har jeg vært på fisketur. Eller det ble egentlig haisafari. Jeg og pappa tok på oss kjeledressen eller varmedressen og la ut på storhavet. Jeg tok på meg mamma sin, altså den var altfor stor. Når vi putret forbi Tverrbergskallen og bort mot Hundholman, et sted på havet der, kjører pappa bort mot det jeg tror er et skjær. Jeg tenkte mitt om at det sikkert var et kjennemerke som man kan fiske ut fra, som feks "Seiklakkleia". Men pappa stopper båten og spør litt usikkert "Ka da e før nokka?". "Ehm..en stein?" svarer jeg og får et lite fnys tilbake "Næh, da e en kval!". Der og da gikk det et kaldt gufs gjennom meg. En kval!? Fem meter fra vår lille plastbåt. Vi må stikke! Fort! Men pappa har alt verdens av tid. Og mens vi sitter der ser vi denne finnen bevege seg sakte framover, og halen går fram og tilbake i vannet. Jeg tar bilder og prøver og fange inn dette dyret. Det var ikke så lett. For å finne ut litt mer om hva dette kunne være slags hval ringte vi til hvalfanger Jarle. Han kunne fortelle, utifra min fars beskrivelse, at dette nok var en Brugde. At den var helt ufarlig og bare spiste småting i havet. Og at den nok var 8-10meter lang. Altså helt ufarlig.

For å gjøre en lang beretning kort så vi den først denne ene gangen, så gikk den under. Vi tok oss en tur rundt Hundholman og beundret naturen før vi skulle sette gangva. Som vi egentlig var her for, men du skjønner det at silden som vi bruker til agn var frosen enda. På vei ut igjen treffer vi vår kjære hai igjen. Jeg vil gi henne navn, pappa foreslår Linge. Da heter i så fall jeg, båten og haien Linge. Det slo meg at dette var en Villma, det var det første som fallt meg inn og jeg tror det blir det. Kanskje Villma Linge. Da har jeg en båt og en hai oppkalt etter meg da.

Etter dette andre møtet gikk den igjen under og forsvant for oss. Riktig nok var det med en viss usikkerhet vi slapp ut gangva noen titallsmeter fra der vi sist så Villma (Linge). Enn hvis hun dukket opp langs båten? Fy av meg. Eller at hun beit på snøret vi slapp ut etterpå? Skrekk og gru. Hun gjorde ikke det. Heldigvis. Vi fikk to små torsker, som vi kasta uti igjen. Ikke noe å spise det der. Så dro vi hjemover, men kastet hele tiden noen blikk over skulderen i håp om et siste møte med Villma (Linge). Hun tok seg nok en tur vestover fant vi ut. God tur og lykke til videre!

Trygt hjemme leitet jeg opp litt informasjon og bilder av denne haien, av sorten Brugde.

Først noen korte fakta:
- en sånn en blir mellom 8-10 meter, kan komme opp i 13 meter
- er havets (i hele verden) nest største fisk
- spiser bare plakton. Den svømmer da med gapende munn og siler ut planktonet fra vannmassene i gjellegitteret
- en voksen brugde filtrerer ca. 2000 m3 vann i timen.
- den går gravid i to år og får da rundt seks barn, hver på 1,5 meter
- disse er utryddningstruet og dermed fredet
- man fanger Brugder for å utvinne olje av leveren (som kan utgjøre 25 % av totalvekten) og for å lage haifinnesuppe av finnen.
- deler av haien har/blir også brukt til medisin og kosmetikk
- de er sosiale dyr (stakkars ensomme Villma)

Og her er bilder av hvordan den så ut under vannoverflaten, jeg får litt grøssninger. Selv om den er snill.