frk ofte arntsen

I det siste har jeg tenkt litt på ord. Tenkt på hva de er gode til og hva de ikke er gode til. Tenkt litt på hvor dårlig jeg noen ganger er med ord, de gangene jeg så gjerne skulle sagt alt. På rett måte. Men så blir det feil og jeg skulle ønske jeg fikk startet på nytt. Tatt meg bedre tid til å snakke skikkelig. Om det som er viktig.

Ord kan brukes til så mangt. Og noen ganger tror jeg ikke vi er klar over hvor stor makt det ligger i disse ordene. Jeg har hørt "ord skaper" og nikket til det, og gått videre uten å tenke mer på det. Men det er faktisk en sannhet. Gode ord gjør godt. Det får det til å gro i oss. Det gir oss mot og lyst til å strekke oss. Til å ta tak i det som kanskje er litt skummelt. De gode ordene lar deg vite at noen tror på deg. At noen så deg.

Og en like stor sannhet er at ord kan ødelegge. Bryte ned og hindre. Og jeg har blitt minnet på alle de ordene jeg aldri skulle sagt. Alle spøkene jeg skulle latt ligge. Jeg dro de for langt. Men du så jo ut til å takle det fint. Smilte med og lo av deg selv. Nå tenker jeg at det er en ting hvordan vi er i det synlige. Der hvor det kreves at vi er litt selvironiske, ler sammen med gjengen og tar alt med et smil. En annen ting er hva man tenker på tur hjem den kvelden. At du skulle ønske vi lot det ligge. At du er lei av å le på din egen bekostning. Usikkerheten rundt hva de andre egentlig synes blir større for hver kveld. Du tar med deg ordene hjem, uansett hvor harmløse de var ment.

I mens sitter gjengen og snakker om hvor bra du er. Hvor fint det var det du sa. Hvor pen du var i kveld. Det fikk du aldri høre. Det ble aldri skapt et rom for de gode ordene. Det ble for flaut. Vi vet jo at vi liker hverandre, så hvorfor gidde. Det er så mange mennesker som har så mye gode ord til gode. Og vi er mange som har en del til overs, som vi har latt ligge og ikke delt ut.

Jeg vil bli en som aldri har noen gode ord til overs, en som ikke sparer på dem. Jeg vil dele ut flere fine ord enn kjipe ord. Selv om de ofte er ment som en spøk. Man skal ha det morsomt, men et sted går streken og den vil jeg lære meg å sette før det er forsent. Før usikkerheten blir for stor og ordene for tunge å bære. Og herved er utfordringen gitt deg også. Ikke brenn inne med det som har godt. Ta sjansen og del litt ut. Uavhengig av reaksjonen til den andre vet jeg at det gjør godt, og jeg tror vi blir litt gladere selv. Faktisk.

Ord er en fin ting som burde blir brukt til noe bra.