frk ofte arntsen

Å være midt i en prosess. Midt i noe man ikke helt ser resultatene av. En endring som får konsekvenser. Større eller mindre. Uansett forandrer det noe. Noen ganger er det bevisst. Vi tar valget om å forandre det. Så kommer denne berømte prosessen. Som skal hjelpe deg forandre det. Som oftest kan dette være en smertefull prosess. For det kan koste. Koster litt å ta de valgene som bidrar til endring. Koster enda mer å gjøre de handlingene som faktisk fører med seg endringen.

Så en dag føler du at ting er på vei på plassen sin. At prosessen går mot slutten. Det føles godt. Du smiler av alle tankene du engang hadde. Ser tilbake på det som er forandret og svever litt. Endelig. Du glemmer at ting tar tid. For der slo de gamle vanene til. Der gjorde du "noe feil". Der var du plutselig ikke ferdig med det du har startet på. Du er enda i en prosess. Du blir lei av prosessen. Forandring frister ikke så veldig lengre. Hvorfor orke? Du fikk det jo ikke til. Du har skuffet hele verden med å falle tilbake. Prosessen var ikke din lengre, den var til for å please. Please alle andre. Ikke forandre virkeligheten din. Ikke for å gjøre det bedre for deg selv. Grunnen til å starte med dette ble litt uklar.

Det er da vi må prøve og kjenne på verdien i å være der vi er nå. Det er lov å ikke nå målet ved første forsøk. Det er verdifullt å jobbe litt. Ta et steg i gangen og ta med seg erfaringene videre. Og det er viktig. For vår egen del. Ikke for alle andres. Ikke for at vi skal virke flinkere i prosesser enn de andre. Det er ikke alltid lett å gi seg selv litt spillerom. Tid til å forandre på. Ikke bare en forandring med ord, men med hele deg. Og da trengs det mer enn litt tid. Da trengs det at du lar deg selv endre. At du ikke først tenker på de andre. Selv om det stikker når du kan merke skuffelsen deres. I hvertfall tror du at du merker den. En prosess er ofte en smertefull prosess. Og det er lov. Lov til å kjenne på det. Og lov til å være deg selv i det. Akkurat dette gjør du for din egen del. De fleste prosesser tror jeg er for å gjøre noe bedre for deg selv. Og vi har alle prosesser. Så i dette er det lov å ikke please de rundt. Selv forandringen sikkert fryder dem også.

Og midt i en prosess er det godt å oppdage dette på nytt, og vite at noen har litt kontroll for deg. Du ser ikke så langt, men Han vet hvor du skal og har tenkt å få deg dit trygt og med vettet i behold.

Nå skaper jeg noe nytt.
Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ødemarken
og stier i ørkenen.
Jes 43:19