frk ofte arntsen

Jeg har en venninne som stadig sier ”Det er spennende å leve!!”. Jeg må jo si meg enig, for all del, jeg liker å leve. Jeg gleder meg til alt som kommer. Men i de dagene når ting går for fort. Går utenfor det som var planen min. Når jeg ikke vet hva som skjer. I de dagene er det kanskje litt for spennende for oss som liker å ha kontrollen. Som liker å vite hva som kommer rundt neste sving. Som egentlig ikke føler så veldig for å ha et spennende liv. Hvis det betyr å ikke vite. Hvis det betyr at det ikke går ann å planlegge mer.

I møte med Han som vil ha alt, som vil at jeg skal gi Han kontrollen, blir det en brytning. Han vil at jeg skal legge bort mine planer. La Han ha kontrollen. Og Han påstår at han faktisk vet hva som er best for meg. Jeg får en utfordring. Jeg tenker at vi jo kan inngå et samarbeid. Jeg planlegger litt, holder i noen tråder, så kan Han komme med innspill. Kanskje? Eller at han skriver ting ned i det minste. Sånn at jeg kan forberede meg. Det hadde jeg satt pris på.

Men det er visst ikke det Han vil. Han har skapt meg. Han har lagt den planen som er den beste for meg. Og til nå har Han ledet gjennom min kontroll. Latt meg holde litt igjen. Men det er på tide å legge ned meg selv. La Han planlegge og ha kontrollen. Legge ned mine egne planer. Mine drømmer. Eller det vil si, noe av det må jo komme fra Han. For som sagt, Han har skapt meg som jeg er. Med en hensikt. Og da må jo mine drømmer stemme litt med hans.

Det utfordrer meg. Det tvinger meg til å forandre på mye. Jeg liker å vite hva som skjer. Jeg liker mål og strategier. Vil jeg klarer å gi det fra meg? Ikke det at det ikke frister, tenk å slippe og ha kontrollen da. Bare drite i alt og la noen andre styre på. Det høres fint ut, men kommer jeg meg noen vei da? Får jeg gjort noe? Hvordan ikke legge planer?

Jeg er utfordret. Jeg er forvirret. Og jeg vil så gjerne. For jeg tror at det Han vil er bedre enn det jeg kan klare på egen hånd. Jeg tror ikke Han leder ut i noe jeg ikke vil. Men hva om det er noe utenfor boksen? Hva vil andre tenke? Og vil jeg være sterk nok? Hvordan vite hva som er meg og hva som er Han?

Jeg er utfordret og forvirret.
Jeg vil legge ned alt av meg selv.
Jeg skjønner bare ikke hvordan.