frk ofte arntsen

Det er jul og julen bruker å føre med seg hyppige oppdateringer på bloggen. Ikke i år. Har ikke hatt så mye å skrive om, og det jeg kunne skrevet om passer det kanskje ikke å blogge om. Lur som jeg overspiser jeg melkeprodukter mens jeg plutselig blir minnet på fra magen min om at jeg har en laktoseintoleranse som inni mellom dukker opp. Jul er jul og da må jeg kunne spise multekrem, sier jeg og tar heller en kveld med magevondt på sofan enn å la være. Det er vel der jeg ville vært uansett.

Juletradisjonen tro er det mildvær ute. Faktisk like varmt som det har vært en og annen sommer, rundt åtte grader og ingen tegn til kuldegrader. Det er det tradisjonelle juleværet. Regnet pisker mot ruten for øyeblikket, og det ryktes stadig om storm. Å ta båten i disse tider er enten et sjansespill eller ekstremsport. Sjansespill hvis du tørr å regne med at den går. Ekstremsport hvis du faktisk setter deg på den når den går, men litt båra har vi jo ikke vondt av. Som da jeg tok lokalen hjem til jul, tallerkene knuste på kjøkkenet og brusflaskene raste ut av kjøleskapet. Alt på grunn av noen bølger. Selv lå jeg der uten tegn til sjyversjk.

Det er likevel ikke helt uproblematisk dette juleværet. Lille julaften var butikkene tomme for nødvendigheter som feks fløte. Uten fløte blir det ingen multekrem med multer fra Mostad. Og det hører til på julaften det. "da kjem vara i kveld" var svaret på etterspørselen etter diverse. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette vår lit til Vår Herre og satse på at båten kom i kveld. Nå sies det at den nye skippern på Røst-lokalen er små sprø og går nesten uansett vær, i motsetning til de feigsjitan vi har hatt før.

Regel nr 1 når man skal utafor husets fire vegger er å alltid kle seg med tanke på at det kan bli regn, det kan bli sol, det kanskje hagle litt og det kommer mest sannsynlig til å være rundt fire ulike vindstyrker. Regel nr 2 er å aldri fikse håret før du går ut, du får uansett en litt ustelt, litt fluffy look før du er framme ved målet.


For den jevne Værøy-beboer eller utflytter er 2.juledag en stor dag. Da tar vi igjen på oss julekjolen, som vi jo ikke fikk vist skikkelig fram i kirka. For det blåste jo så veldig, og kirken er jo ikke akkurat veldig godt isolert. Så da tar vi den fram, fikser sveisen og går ut for å treffe gamle kjente. Riktig nok stilte været med kuling og regn også denne dagen, så de fleste så litt herjet ut da vi ankom Kornelius Kro. Heldigvis, om jeg kan si det sånn, hadde en stor andel av gjengen ganske så mye innabords. Så de brydde seg ikke noe særlig, i tillegg husker de ikke hvordan de andre så ut. Veldig praktisk egentlig. Som datteren "t han Dagfinn" (som er pastor for dere som ikke vet det) vanker det også en og annen betroelse, kan vel kalles skriftemål kanskje. Jeg får høre noen hemmeligheter som jeg regner med de ikke ville fortalt meg i en annen tilstand. Jeg gjemmer dem i mitt hjerte og grunner på dem. Eller noe sånt. Og jeg betrygger dem om at jeg fortsatt synes de er likanes og får en god klem før de vagger videre.

Julens feireflørt er den nye iMacen til mine foreldre. For en kjekkas. Og så behagelig å være sammen med. Er litt tøft å gå tilbake til min lille kjære MacBook. Likevel har jeg ikke tenkt å forlate den, den har vært med meg i tykt og tynt i mange år. Vi får kalle dette et sidesprang. Moralsk forfall på gang her?