frk ofte arntsen

Det er jul og julen bruker å føre med seg hyppige oppdateringer på bloggen. Ikke i år. Har ikke hatt så mye å skrive om, og det jeg kunne skrevet om passer det kanskje ikke å blogge om. Lur som jeg overspiser jeg melkeprodukter mens jeg plutselig blir minnet på fra magen min om at jeg har en laktoseintoleranse som inni mellom dukker opp. Jul er jul og da må jeg kunne spise multekrem, sier jeg og tar heller en kveld med magevondt på sofan enn å la være. Det er vel der jeg ville vært uansett.

Juletradisjonen tro er det mildvær ute. Faktisk like varmt som det har vært en og annen sommer, rundt åtte grader og ingen tegn til kuldegrader. Det er det tradisjonelle juleværet. Regnet pisker mot ruten for øyeblikket, og det ryktes stadig om storm. Å ta båten i disse tider er enten et sjansespill eller ekstremsport. Sjansespill hvis du tørr å regne med at den går. Ekstremsport hvis du faktisk setter deg på den når den går, men litt båra har vi jo ikke vondt av. Som da jeg tok lokalen hjem til jul, tallerkene knuste på kjøkkenet og brusflaskene raste ut av kjøleskapet. Alt på grunn av noen bølger. Selv lå jeg der uten tegn til sjyversjk.

Det er likevel ikke helt uproblematisk dette juleværet. Lille julaften var butikkene tomme for nødvendigheter som feks fløte. Uten fløte blir det ingen multekrem med multer fra Mostad. Og det hører til på julaften det. "da kjem vara i kveld" var svaret på etterspørselen etter diverse. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette vår lit til Vår Herre og satse på at båten kom i kveld. Nå sies det at den nye skippern på Røst-lokalen er små sprø og går nesten uansett vær, i motsetning til de feigsjitan vi har hatt før.

Regel nr 1 når man skal utafor husets fire vegger er å alltid kle seg med tanke på at det kan bli regn, det kan bli sol, det kanskje hagle litt og det kommer mest sannsynlig til å være rundt fire ulike vindstyrker. Regel nr 2 er å aldri fikse håret før du går ut, du får uansett en litt ustelt, litt fluffy look før du er framme ved målet.


For den jevne Værøy-beboer eller utflytter er 2.juledag en stor dag. Da tar vi igjen på oss julekjolen, som vi jo ikke fikk vist skikkelig fram i kirka. For det blåste jo så veldig, og kirken er jo ikke akkurat veldig godt isolert. Så da tar vi den fram, fikser sveisen og går ut for å treffe gamle kjente. Riktig nok stilte været med kuling og regn også denne dagen, så de fleste så litt herjet ut da vi ankom Kornelius Kro. Heldigvis, om jeg kan si det sånn, hadde en stor andel av gjengen ganske så mye innabords. Så de brydde seg ikke noe særlig, i tillegg husker de ikke hvordan de andre så ut. Veldig praktisk egentlig. Som datteren "t han Dagfinn" (som er pastor for dere som ikke vet det) vanker det også en og annen betroelse, kan vel kalles skriftemål kanskje. Jeg får høre noen hemmeligheter som jeg regner med de ikke ville fortalt meg i en annen tilstand. Jeg gjemmer dem i mitt hjerte og grunner på dem. Eller noe sånt. Og jeg betrygger dem om at jeg fortsatt synes de er likanes og får en god klem før de vagger videre.

Julens feireflørt er den nye iMacen til mine foreldre. For en kjekkas. Og så behagelig å være sammen med. Er litt tøft å gå tilbake til min lille kjære MacBook. Likevel har jeg ikke tenkt å forlate den, den har vært med meg i tykt og tynt i mange år. Vi får kalle dette et sidesprang. Moralsk forfall på gang her?

Jeg er sur på meg selv. Hadde skrevet en lang og god blogpost til dere, men så klarte jeg å slette den. Så nå skal jeg furte litt før jeg igjen leter fram litt mot til å skrive noen ord til dere.

Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet. Det viktige er ikke hvor mye du gjør, men hvor mye kjærlighet du legger i det du gjør.

Samme dama sa:

Vent ikke på ledere. Gjør det selv, person til person.

- mor teresa

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.
Verg dette lille Du gav oss den dagen Du fløtta oss hit.
Så vi kjenne Du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.
Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visselig sanna: vi e hardhaussa vi som Du.
Nu har vi den hardaste ria, vi slit med å kave oss frem
mot lyset og adventsti'a, d'e langt sør tel Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord

- Trygve Hoff

Jeg sparka i gang ferien med litt deilig hjernedød underholdning. Nei, det var ikke fotball jeg tenkte på. Jeg har sett rundt 15 epiosder av Gossip Girl på litt over en helg. Og jeg har kost meg noe innmari! Levd litt liv sammen med de forvirra teensa på Upper East Side, Manhattan, New York. Med noen turer innom familien til Lonley Boy i Brooklyn da seff. Det er deilig å leve seg litt inn i en annen verden. Sitte der å la noen andre leve et til tider svært så komplisert liv. Bli overbevist om at bad boysa egentlig har et veldig mykt indre. At det faktisk er mulig å finne en som er ment to be i en alder av 17år. At det er helt normalt å i praksis leve et voksent liv i samme alder. Og ha drit mye penger mellom hendene mens du gjør det.

Nå har jeg sett det som er å sees av Gossip Girl og er veldig klar for forslag til annet underholdning. Jul på Værøy er som alltid ganske stille og rolig. Enda roligere når storebror måtte bli sørpå og lillebror har fått lappen.

-du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai mnd, og det fortsatt koster en liten formue.
-du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner
-du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstempraturen her oppe e-60 uten at nån reagere..
-du får spørsmål som : unnskyld finnes det VG her oppe?
-du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bærre ondt de ti første minuttan!'
-du kalle orkan for middels klestørk
-du kan uttale fesk ordentlig ( ikke fæsk..)
-du treff en anna norlænning i utlandet og dåkk oppfør dåkk som dåkk har kjent hverandre hele livet..
-du må bruke laaang tid på å forklare elevan dine det der med 3 månda i hver årstid..
-shorts, bikini og sandala ikke vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'..
-du våkne kanon, me landslags drakten og vikingehjelm på en solstol i ibiza, ane ikke kor du e eller har kommet dæ dit, siste du huske e at du og de andre fra båten satt å drakk å feira at dåkk va færdi me kvota, å diskuterte smått om å ikke ta en tur tel syden en gang..
-blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå..
-fint kan overdrive både på fiske og myggstørrelsa!
-alle som ska etterlign dialekten din høres fullstendig joker nord ut..
-du omtal været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag..)
-du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik
-du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - INNE!
-du ikke vil heng klesvasken ut, pga. du e redd for at vinden ska blås fargen av klærne.
-du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen..
-sommeren passerte mens du va på dass..
-man må legg om ruta tel 17 mai toget pga rasfare..
-du legg vekk vinterklærn tel ongan, - å finn fræm sommarhua å sommarvottan
-du anser 2-3 mil som en liten svipptur-
-du får folk t å tru at det e obligatorisk å vær ett år på tråler etter ungdomsskola
- evt at du har helikopterlappen

Jeg var halvveis inn i en post om hvor kjip vintertiden er. Hvordan den suger kreativitet og overskudd ut av oss. Hvordan vi aldri får gjort det vi vil gjøre fordi det er så mye som må gjøres. Hva er poenget med det? Det gjør deg jo bare mer lei av det grå været. Mer motløs. Og våren kommer slettes ikke før selv om jeg skriver om at jeg lengter etter den.

Det gjelder å holde spiriten oppe. Lete etter lyspunkt. Lete etter de tingene som kan gi energi når alt annet stjeler den. Og det kan være så mangt. Det er bare du som vet hva som er rett for deg. Er det den kaffe koppen med en venn. En halvtime på sofan foran en dårlig tv-serie. Noen sider i en bok. En kopp te med nesa i Boken med stor b. Kanskje er du super ekstrovert og bare må ha folk rundt deg. Da får du legge til rette for det. Eller så er du mer som meg, litt over på introvert og trenger litt tid for å hente deg inn. Ta en kveld hjemme alene da vel. Gjør akkurat det du vil. Gå på kafe alene. Ikke vet jeg hva som funker for deg. Det viktigste er å ikke la det få overtaket. At vi ikke gir opp selv om det vinter. Hver sesong har sin glede. Har noe verdifullt vi kan ta med oss videre.

Jada, jeg veit jeg er overdrevent positiv nå. Greia er at jeg er like drittlei som de fleste andre. Lei av regn og kulde. Lei av skole og lesing. Lei av tidlige morgener og trøtte kvelder. Jeg skulle ønske jeg kunne bli under dyna. Aller helst reise hjem og bli under dyna der. Hvor sykt klar jeg er for å komme meg ut av denne byen og hjem til jul. Desverre kan jeg ikke det og jeg må bare finne meg i det. Så jeg leter etter lyspunktene.

God låta. Gode smil. Søte mennesker. Hjertevarme. Vinter sola. Julelys. De jeg er glad i. Utfordrer meg selv til å grave litt dypere for å finne det jeg leter etter. Det er mye uoppdaget gull rundt meg, og vinteren er ingen unnskyldning for å la det gå meg husforbi.

Jeg har ansvar for min egen hverdag. Jeg kan klage og klage, men hvor fører det meg? Det er lov å klage, bare gjør noe med det etterpå. Unødvendig å la mørket vinne når lyset er sterkest...