frk ofte arntsen

Jeg sparka i gang ferien med litt deilig hjernedød underholdning. Nei, det var ikke fotball jeg tenkte på. Jeg har sett rundt 15 epiosder av Gossip Girl på litt over en helg. Og jeg har kost meg noe innmari! Levd litt liv sammen med de forvirra teensa på Upper East Side, Manhattan, New York. Med noen turer innom familien til Lonley Boy i Brooklyn da seff. Det er deilig å leve seg litt inn i en annen verden. Sitte der å la noen andre leve et til tider svært så komplisert liv. Bli overbevist om at bad boysa egentlig har et veldig mykt indre. At det faktisk er mulig å finne en som er ment to be i en alder av 17år. At det er helt normalt å i praksis leve et voksent liv i samme alder. Og ha drit mye penger mellom hendene mens du gjør det.

Nå har jeg sett det som er å sees av Gossip Girl og er veldig klar for forslag til annet underholdning. Jul på Værøy er som alltid ganske stille og rolig. Enda roligere når storebror måtte bli sørpå og lillebror har fått lappen.

-du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai mnd, og det fortsatt koster en liten formue.
-du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner
-du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstempraturen her oppe e-60 uten at nån reagere..
-du får spørsmål som : unnskyld finnes det VG her oppe?
-du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bærre ondt de ti første minuttan!'
-du kalle orkan for middels klestørk
-du kan uttale fesk ordentlig ( ikke fæsk..)
-du treff en anna norlænning i utlandet og dåkk oppfør dåkk som dåkk har kjent hverandre hele livet..
-du må bruke laaang tid på å forklare elevan dine det der med 3 månda i hver årstid..
-shorts, bikini og sandala ikke vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'..
-du våkne kanon, me landslags drakten og vikingehjelm på en solstol i ibiza, ane ikke kor du e eller har kommet dæ dit, siste du huske e at du og de andre fra båten satt å drakk å feira at dåkk va færdi me kvota, å diskuterte smått om å ikke ta en tur tel syden en gang..
-blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå..
-fint kan overdrive både på fiske og myggstørrelsa!
-alle som ska etterlign dialekten din høres fullstendig joker nord ut..
-du omtal været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag..)
-du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik
-du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - INNE!
-du ikke vil heng klesvasken ut, pga. du e redd for at vinden ska blås fargen av klærne.
-du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen..
-sommeren passerte mens du va på dass..
-man må legg om ruta tel 17 mai toget pga rasfare..
-du legg vekk vinterklærn tel ongan, - å finn fræm sommarhua å sommarvottan
-du anser 2-3 mil som en liten svipptur-
-du får folk t å tru at det e obligatorisk å vær ett år på tråler etter ungdomsskola
- evt at du har helikopterlappen

Jeg var halvveis inn i en post om hvor kjip vintertiden er. Hvordan den suger kreativitet og overskudd ut av oss. Hvordan vi aldri får gjort det vi vil gjøre fordi det er så mye som må gjøres. Hva er poenget med det? Det gjør deg jo bare mer lei av det grå været. Mer motløs. Og våren kommer slettes ikke før selv om jeg skriver om at jeg lengter etter den.

Det gjelder å holde spiriten oppe. Lete etter lyspunkt. Lete etter de tingene som kan gi energi når alt annet stjeler den. Og det kan være så mangt. Det er bare du som vet hva som er rett for deg. Er det den kaffe koppen med en venn. En halvtime på sofan foran en dårlig tv-serie. Noen sider i en bok. En kopp te med nesa i Boken med stor b. Kanskje er du super ekstrovert og bare må ha folk rundt deg. Da får du legge til rette for det. Eller så er du mer som meg, litt over på introvert og trenger litt tid for å hente deg inn. Ta en kveld hjemme alene da vel. Gjør akkurat det du vil. Gå på kafe alene. Ikke vet jeg hva som funker for deg. Det viktigste er å ikke la det få overtaket. At vi ikke gir opp selv om det vinter. Hver sesong har sin glede. Har noe verdifullt vi kan ta med oss videre.

Jada, jeg veit jeg er overdrevent positiv nå. Greia er at jeg er like drittlei som de fleste andre. Lei av regn og kulde. Lei av skole og lesing. Lei av tidlige morgener og trøtte kvelder. Jeg skulle ønske jeg kunne bli under dyna. Aller helst reise hjem og bli under dyna der. Hvor sykt klar jeg er for å komme meg ut av denne byen og hjem til jul. Desverre kan jeg ikke det og jeg må bare finne meg i det. Så jeg leter etter lyspunktene.

God låta. Gode smil. Søte mennesker. Hjertevarme. Vinter sola. Julelys. De jeg er glad i. Utfordrer meg selv til å grave litt dypere for å finne det jeg leter etter. Det er mye uoppdaget gull rundt meg, og vinteren er ingen unnskyldning for å la det gå meg husforbi.

Jeg har ansvar for min egen hverdag. Jeg kan klage og klage, men hvor fører det meg? Det er lov å klage, bare gjør noe med det etterpå. Unødvendig å la mørket vinne når lyset er sterkest...

Dagene flyr. Vips så var det midten av november. Plutselig var høst halvåret så og si over. Jeg løper stort sett fra ting til ting. De sier det er sånn det er å være ung og sprek. Kan hende de har rett i det. Siden sommeren kan jeg egentlig ikke huske en helg helt fri, det er nok en eller to der bak et sted, men stort sett har det gått i ett siden skolestart.
Slitsomt? Joda, men går for en periode.
Utfordrende? Mm, men bra.
Lite sosial? Tja, har jo de beste vennene med meg som oftest.
Dårlig tid? Kanskje, kommer helt ann på hvilken innstilling man har.
Virkelig nødvendig? Vel, ikke alt er like livsviktig.
En del av det bare må til, har man sagt ja så har man sagt ja!

Det mest hippe temaet på mailen til KrF nå om dagen er pelsdyrnæringen. Spennende? Nei, men man kan være kreativ når man får 30 sinna-mail og du skal svare hyggelig til alle. Ett og et halvt år i jobben har gjort meg godt kjent med diverse, og som oftest flyr fingrene over tastaturet når jeg svarer. Lite variasjon i spørsmål? Tja, en del av det samme går igjen. Du kan sikkert tenke deg til hvilke saker som folk er mest opptatt av når de skriver til KrF..

KrFU er min store dårlige samvittighet, men jeg prøver så godt jeg kan da vettu. Og lange dager på kontoret gir tid til diverse det, det er det ikke tvil om. Det er spennende og engasjerende, men skulle så gjerne hatt bedre tid.

Oslos Lille Hjelper går som det suser vettu. Vi går skritt for skritt sammen med Sjefen og det viser seg at vi er på rett vei. Vi er i kontakt med mennesker som trenger oss, og trenger et glimt av himmel. Ungdommene får se nye ting og får nye perspektiver på mye. Vi har så godt av det!

Skolen fyller meg med god undervisning og viktig informasjon. Utfordrer meg og setter meg i stand til neste halvår. Halv ni til to hver dag. Er ikke noe latmannsliv, selv om de fleste av dere tror det. Vi blir strukket så det holder, i alle retninger. Og vi vokser på det!

Ellers så skranter helsa for øyeblikket. Jeg snufser og hoster, men det er på bedringens vei. Legen sier jeg er egentlig er helt frisk.

Og kofferten er igjen pakket. Klar for ny helgetur. Helgas spennende reisemål er Kongsberg. Å jadda, vi skal på praksistur dit! Det blir bra vettu. Frøken Ofte Arntsen skal preke litt og ellers være med å lede en flokk fra første året. Så lenge ikke stemmen svikter i morgen da, riktig nok.

Å du og du som dagene flyr!