frk ofte arntsen

I det siste har jeg funnet ut at jeg har god tid. Ikke nødvendigvis god tid sånn i hverdagen, for det har jeg egentlig ikke. Det er denne bloggen et bevis på. Jeg tenker mer sånn på lang sikt. Ja, inni mellom med et evighetsperspektiv på det.

I noen år nå, i allefall en ganske lang stund, har jeg hatt på følelsen at alt må skje nå. Hvis ikke skjer det ikke. Jeg må ta på meg alt jeg kan av utfordringer og muligheter slik at jeg ikke går glipp av noe. Sånn at jeg ikke går glipp av noe. Jeg mener det er viktig å være målrettet. Det er utrolig viktig å ta i mot nye muligheter med åpne armer. Men kanskje ikke alle på en gang. Og ikke med motivasjonen om å rekke over mest mulig før du fyller 25 år. For da er jo livet over. I såfall er det ikke rart at kalenderen er full og dagene så lange at den ene så vidt er over før den andre starter.

De siste ukene har jeg oppdaget at livet er langt. Forhåpentligvis. Og at ikke alt må være på plass før jeg er ferdig med mitt tjuende år. Ta feks ei dame jeg traff på lørdag, Valgerd Svarstad Haugland, har vel runda 40-50 år og gjør fortsatt det hun liker. Mulighetene har ikke stoppet å komme bare fordi hun er over 30 år. Det jeg drømmer om å gjøre i dag kan være en del av den planen som er for meg i mitt 49.år. Ikke nødvendigvis noe jeg skal få presset inn når jeg er 22. Bare fordi jeg må få gjort det. Livet er langt, men altfor kort til å bruke det opp på løping. Fra sted til sted. Aktivitet til aktivitet. Ja, til og med drøm til drøm. Drømmer er gitt for at vi skal ha noe å strekke oss etter og forhåpentligvis realisere i løpet av livet. Ikke for at vi skal stresse oss fram til den neste, og faktisk gå glipp av mye på veien.

Jeg er bare 20. Og jeg er det bare en gang. Det er noe med å stole på at en del ting legger seg til rette, resten kan man vurdere om det er verdt å kjempe for.

(Værøy i nordlys. Foto: Malin Kristiansen)

Det er høst. Og det er mørkt. Ikke så mørkt som der hjemme, men mørkt nok til at en nordlending skjønner at mørketiden har gjort sin innmarsj. Det trengs ikke døgn med bare en time lys for å skjønne det. Mørketiden er her når det sosiale livet blir nedprioritert til fordel for te, lys og tv. Når kvelder med venner blir kvelder med tv og lite ord. Det er mørketid når hodet er tungt og initativlysten dabber ut. Det er mørketid når ting å gjøre hoper seg opp og du ikke orker å gjøre noe av dem. Mørketid er når løsningen på alle verdensproblemene er senga. Og det er nettopp her du vil tilbringe all din tid. Når det aldri er for tidlig å legge seg. Du kommer deg ikke opp når du skal uansett.

Det er en tid for alt. Også for mørketid. Kanskje er det en tid til ettertanke. Til å ta det litt roligere. Fordi du må, kroppen følger ikke det vante tempoet. Kanskje kan en stille kveld foran tvn gjøre et vennskap avslappende. Det kan være det trengs en tid der det ikke må skje så mye. En tid hvor vi bare eksisterer. Så lenge vi eksisterer sammen. Så lenge ikke hodet blir for tungt. Tankene for vriene. Og senga forblir løsningen på alt.

Jeg er langt unna en fan av mørketiden, men jeg tenker at noe må den være godt for den også...

Det er så uforståelig. Det er så mange spørsmål. De fleste forblir ubesvart. Det er noen som mangler. Ett smil. En god latter. To øyne som så, virkelig så, hver og en. En hjelpsom hånd. En ekte omsorg. Du mangler. Og det kommer du til å gjøre for alltid. Skulle ønske vi visste. Vi er glade i deg. Og du hviler godt nå. Gleder oss til å treffe deg igjen.

Noen linjer fra Desert Song av Hillsong, som du likte og som er til trøst i dag...

This is my prayer in the desert
And all that's within me feels dry
This is my prayer in the hunger in me
My God is a God who provides

And this is my prayer in the fire
In weakness or trial or pain
There is a faith proved
Of more worth than gold
So refine me Lord through the flames

And I will bring praise
I will bring praise
No weapon forged against me shall remain

I will rejoice
I will declare
God is my victory and He is here

All of my life
In every season
You are still God
I have a reason to sing
I have a reason to worship

Too many days I wake up with an aching
Too many days have been wasted like sand
Too many hours have gone by without notice
Too many times i’ve let go of your hand

Lay by the sea, bury all of your fear
Lady lay
Lay by the sea, you are wild, you are free
You are daughter of mercy, daughter of strength

All of the time I’m reminded of failures
My tongue has bathed in spit from a thief
(I am) dancing as close as I can to desire
(I am) repeating my shortcomings loud to myself

Lay by the sea, bury all of your fear
Lady lay
Lay by the sea, you are wild, you are free
You are daughter of mercy, daughter of strength

Too many years have been wasted like money
Too many nights I wake up with a cry
Too many years have gone by without notice
Too many times I have wanted to die

Lay by the sea, bury all of your fear
Lady lay
Lay by the sea, you are wild, you are free
You are daughter of mercy, daughter of strength

(Maria Solheim)